Frøya

Arbeidsområder innenfor kulturvern på Frøya som har vært sentrale siden avtalens inngåelse har blant annet vært gjennomgang av utstillingen ”Frøya gjennom tidene” og Frøya bygdetun, immaterielt kulturvern, guidemanual for Stabben fort og Titran, kultursti rundt Hamarvatnet, utvikling av kunnskapsbase knyttet til Froan, båtmotorutstilling, formidling av ungdomsutstillinga RÅ, og innspill til innhold i nytt kulturhus på Sistranda.
For året 2012 er det særlig arbeidet med åpning av kultursti rundt Hamarvatnet og videreutvikling av en kunnskapsbase om Froan som vil stå i fokus.


Frøyas fortid i landskapet
Det spesielle ved Hammarvatnet i fornminnesammenheng er først og fremst at det fins boplasser fra den såkalte pionerbosetningen som dateres til ca. 9 000 f. Kr. (også kalt Fosna – tradisjonen) i et landskap som antas å være nokså uforandret fra den tiden steinalderfolket bodde her. Videre har området forskningshistorisk interesse ved at det var et av de første områdene i Norge hvor denne tidligste bosetningen ble oppdaget. Området er også instruktivt ved at landskapet er så åpent at en ser vidt utover, og dermed kan danne seg helhetsbilder av hvordan området har vært den gang sjøen gikk helt opp til Hammarvatnet.

Froan er et særegent og særlig verdifullt område på Trøndelagskysten.  Få steder kan et menneske kjenne storheten i naturen som her.  Historia om Froan er rik og dramatisk, og den egner seg svært godt til bruk i Kystmuseets formidling rundt den mest reindyrka delen av kystkulturen.
Froan har kvaliteter lokalt, regionalt og nasjonalt som er alt for lite kjent. Flere burde få del i disse kvalitetene. Samtidig er Froan et naturreservat og et Ramsar- og landskapsvernområde, der spesielle hensyn til natur og miljø må tas. Froan er også et område der det utøves næringsvirksomhet.  Hvordan kan ulike interesser og Froans kvaliteter forenes?