Hitra

Arbeidsområder innenfor kulturvern på Hitra som har vært sentrale siden avtalens inngåelse har blant annet vært handlingsplan for kulturminner, vitalisering av Fillan (museumsplassen og Ægirsalen), kulturlandskapet, skolehistorisk samling, Maren dømt til døden, Mitt kulturminne, ny bygdabok for Hitra, Jedinorog, nothenget på Kjerringvåg, folk og ferdsel i Trondheimsleia og arbeidet med Dolmsundet.

For året 2012 er det særlig de seks siste punktene det vil arbeides videre med.


Gjennom en delavtale av Vertskommuneavtalen med Hitra kommune har Kystmuseet i Sør-Trøndelag som oppdrag å arbeide med videreutvikling og sluttføring av bygdaboka for Hitra. Det er ikke kommet flere bind av boka etter at Sverre Utseth sin ”Gårds- og slektshistorie for Sandstad sokn” kom ut i 1989.  Denne boka dekker tida fram til 1964 – da storkommunen Hitra igjen oppstod.

I Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag, har Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) vedtatt at hele Dolmsundområdet er et prioritert kulturminne. For å kunne legge en faglig plan for hvordan arbeidet med Dolmsundet best kan ivaretas, ble det i april 2010 tatt initiativ til et Dolmsundseminar: ”Kulturmiljø i Dolmsundet – minner etter 10 000 års kystbosetning – kan minnene aktiviseres til å bli verdifulle for vår tid, for Hitra kommune og for folk flest?”.

Folk og ferdsel i Trondheimsleia – en del av Trøndelags sjøfartshistorie. MiST avd 70 Kystmuseet arbeider nå med å etablere paraplyprosjektet ”Trondheimsleia”. Prosjektet omhandler i hovedtrekk det geografiske området mellom Kyrhaug fyr (Smøla) og Agdenes fyr ved innløpet til Trondheimsfjorden, det området som heter Trondheimsleia, og som i dagligtale ofte kalles Leia.

På Kjerringvåg på Dolmøya står et notheng.  Det står der som et monument og et kulturminne, men det er mer enn som så: Det er et symbol for en historisk periode, for økonomisk vekst og fall og for betydningen av å erkjenne samspillet mellom ressursutnyttelse og bærekraft.
Nothenget på Kjerringvåg skal bli det fysiske fundamentet i et prosjekt, der en viktig del av vår nyere tids historie skal settes under lupen. Aktører i dette prosjektet skal i første omgang være Hitra ungdomsskole og Kystmuseet i Sør-Trøndelag under samarbeidet ”Vårt kulturminne”.

De eldste sporene vi har etter mennesker i Norge er ca. 11 000 år gamle. Jo eldre sporene er, desto mer utfordrende kan det være å tolke dem. Arkeologiske kulturminner, ofte kalt fornminner, er de eneste kildene vi har som utgangspunkt for å kunne forstå menneskenes liv og samfunnsforhold i førhistorisk tid. Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser, en del av landskapet og bebyggelsen. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som vi bør ta godt vare på og forvalte til det beste for kommende generasjoner.

I oktober 1760 forliste det russiske skipet Jedinorog utenfor Kvenvær på Hitra. Sagnene og historiene om ulykkesnatta har holdt seg levende opp til vår tid. Sommeren 1994 gjennomførte NTNU – Vitenskapsmuseet undervannsundersøkelser av det såkalte ”Russervraket” ved Sæbuøya utenfor Kvenvær. Arbeidet ble utført i forbindelse med Statoils utbygging av gassrørledningen fra Haltenbanken til Tjeldbergodden.

Det finnes skriftlig belegg for et prektig svalgangshus på Dolm, som stod der som hovedbygning inntil sokneprest Tobias Brodtkorp fikk oppført en ny stor og flott bygning i 1800.

I 1963 brant prestegården og mange av de tilhørende bygningene ned til grunnen. I dag er det bare naustet, stabburet, stallen og låven/fjøset som står igjen.