Slektsgransking

Kjenner du slekta di?  Et rart spørsmål, kanskje?  De fleste veit i alle fall om de nærmeste: Foreldre, besteforeldre, søsken, onkler, tanter og søskenbarn.  Men så da?  Om noen spør deg: Hva kan du fortelle om dine åtte oldeforeldre?  Og tremenningene dine, hva veit du om dem?  Da blir de fleste av oss mer usikre – og kanskje svar skyldig.

Før i tida var det vanlig at folk satt sammen, gjerne om kveldene, og fortalte historier.  Ofte handla disse historiene om slekta, og slik ble slektshistoria overført fra en generasjon til den neste.  Slik er det ikke lenger.  Sjøl om vi er glade i familien og føler tilhørighet til slekta, så får vi for lite tid til å komme sammen, treffes og fortelle de gamle historiene.

Så hvordan skal vi ta vare på familieband og slektskontakt i dag?  Jo, vi må drive slektsgransking og vi må arrangere ulike slags sammenkomster for slekta.  Ved hjelp av slektsbøker og stevner kan de gode, spennende historiene om slekta overleveres videre. Flere og flere synes at slektsgransking er en veldig spennende hobby.

Det er mange som ønsker å bidra til at slektshistoria skal leve videre.  Kystmuseet i Sør-Trøndelag ønsker å støtte opp om dette.  Derfor har vi ei ganske stor kjelde- og litteratursamling for slektsgranskere.  På museets bibliotek stilles vårt materiale til rådighet for alle interesserte.  Museet kan også gi hjelp og veiledning om bruk av kjelder, gotisk handskrift og andre spørsmål om slektsgransking.